Henrik Ibsen.

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. Mars 1828.

Da Henrik var 8 år gammel mistet faren hele formuen sin, og etter konfirmasjonen måtte han ut i arbeid. Han ble sendt til Grimstad, der han jobbet som læregutt ved et apotek i seks år. På denne tiden var han så fattig at han ikke hadde råd til klær, og konfirmasjonsdressen ble temmelig slitt etterhvert. Om kveldene satt han på rommet sitt og leste til artium. Samtidig begynte han å skrive. Det første skuespillet hans, Catilina, var ferdig i 1850.

Samme år dro han til hovedstaden, som den gangen ikke het Oslo, men Christiania, for å ta artium.

Han var da en periode elev ved Heltbergs ”studentfabrikk”, hvor han traff flere andre som også skulle bli store navn i norsk litteratur. Han var også på denne tiden svært fattig, og store deler av førsteopplaget til Catilina ble han nødt til å selge som innpakningspapir! Men han ble raskt med i det litterære miljøet i Christiania, og ble blant annet skribent i et tidsskrift.
I 1851 fikk han et tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter ved det nye Bergens norske Theater, og årene han jobbet der ble svært viktige for ham. Han lærte mye om teateret, og fikk hvert år satt opp et nytt stykke. Han ble også kjent med Susannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858.
Men i 1857 hadde han dratt tilbake til Christiania for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. Årene fra 1857 til 1864 ble noen av hans verste. Økonomien til teateret var dårlig, og i 1862 gikk det konkurs. Han møtte også motstand i forbindelse med skuespillene sine, og disse nederlagene gjorde ham bitter overfor det norske samfunnet, som han så på som trangsynt.

Høsten 1863 fikk han et reisestipend av regjeringen, og året etter dro han sydover. Bortsett fra et par kortere besøk, kom han ikke tilbake til Norge før det var gått 27 år. Mesteparten av denne tiden bodde han i Italia og Tyskland, og det var her han skrev de fleste av skuespillene som har gjort ham til Norges største forfatter. Først kom Brand (1866) og Peer Gynt (1867), og disse to verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter. Han var likevel fortsatt omstridt.
I 1871 utga han sin eneste diktsamling Digte. Ellers skrev Ibsen kun dramatikk. Forfatterskapet hans kan deles i to: Historiske dramaer og samfunnsdramaer. I 1873 kom hans siste historiske drama, Keiser og Galileer. På denne tiden var Ibsen opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet, særlig virksomheten til Georg Brandes. Dette ble av betydning for resten av skuespillene han skrev, og det første samfunnsdramaet hans var Samfundets støtter i 1877. Samfunnsdramaene foregår i nåtiden (altså da de ble skrevet), og det er blant disse vi finner skuespillene som gjør Ibsen til et verdensnavn innen litteratur. I rekkefølge kom nå stykker som Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler. Vi kan si at et felles tema for stykkene hans i denne perioden er enkeltmenneskets rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.
Viktig er også den spesielle litterære teknikken Ibsen utviklet i disse skuespillene, retrospektiv teknikk. Denne går ut på at vi går inn i en tilsynelatende idyllisk familiesituasjon, men så rulles konfliktene opp gjennom tilbakeblikk gjennom samtaler med eller om personer man har kjent i fortiden. Denne teknikken er jo senere blitt svært vanlig både i litteratur og film, men Ibsen regnes altså som den som innførte den.
I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Christiania, og ble et fast innslag i bybildet gjennom sine daglige spaserturer til Grand Café. Han fortsatte å skrive fram til 1899, da Når vi døde vaagner ble oppført. Litt etter ble han syk, og døde i 1906. Over 90 år senere regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.

HENRIK WERGELAND

Henrik Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand.

Faren hans, Nicolai, var en av Eidsvoldsmennene. Da Henrik var 9 år gammel flyttet familien til Eidsvold, og betydningen dette stedet hadde (og fortsatt har) i norsk historie mye å si for ham.

11 år gammel ble han sendt til hovedstaden for å gå på skole, og bare tretten år gammel fikk han trykt sin første fortelling i Morgenbladet.
Han begynte etterhvert å studere teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt om i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. Den dag i dag legger norske jøder ned en krans ved Wergelands grav 17. mai.

17. maifeiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet.
Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, selv om han også skrev noen skuespill og en del essays av betydning. Han var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene. Enkelte ganger endte faktisk disse diskusjonene med slagsmål!
I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.

SØVN er godt! :]


Søvn er den mest nødvendigste energi oppladingen mennesker og dyr har.
det er også utrolig godt, selv om det kan gi noen problemer, noen forsover seg kanskje hverdag pga de legger seg for sent og trenger mer søvn enn andre, kanskje de synes sengen holder dem fast det gjør hvertfall jeg.
Faktisk så sover et dovendyr 9.6 timer i snitt på et døgn, Hadde jeg hatt mulighet til å velge hva jeg skulle blitt i mitt neste liv måtte det nesten blitt et dovendyr. Andre fakter om søvn er at du ikke må drikke kaffe eller te, brus eller røyke før du skal sove. Det kan uroe søvnen din, sterk mat eller et tungt måltid må man ungå, gjør heller dette noen timer før du skal sove, og prøv å være avslapper før du legger deg, man burde helst ha et gjennomsnitt på 7 timer søvn og ha en rutine på leggetider.
Man skal faktisk ikke bruke soverommet til noe annet enn søvn og sengekos. Hold, tv og mat spising unna soverommet, elektriske ting lager støy om man ikke skrur av de helt, det kan plage søvnen, men helst for dyr som har mye bedre hørsel enn oss, tenk litt på dem, de trenger en god natt søvn dem også. Trening vil også gjøre søvnen din bedre. Bli vandt til å være trøtt!

Ludvig Holberg

Ludvig baron Holberg

født 3. desember 1684 i Bergen. død 28. januar 1754 i København.Ludvig Holberg var en norskfødt forfatter og historiker som levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark.

Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest. Han skrev satirer, blant parodien på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Men hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper; intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter hvor hovedvekten ligger på satiren, som Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Han var en forfatter av europeisk format, større enn både Danmark og Norge, og hans verker ble oversatt til flere europeiske språk.

Klassisimen:


•Klassisismen innebærer et større brudd med barokkens vesen.


•Klassisistene knytter seg til de estetiske idealene fra antikken: enkelhet, klarhet, orden og beherskelse.


•Mer viten om antikken med arkeologene - blant annet gjennom kunnskap fra utgravingene av Pompeii.


•Klassisistisk kommer av ordet classicus = fremragende og forbilledlig.

Hei!!!

Vi har lagd en Blogg side bare for norsk faget våres:]
vi skal bruke den for f.eks lekser og div;)
najs hø?

foresten! ta en titt på: youtube