Kunsten ved å bruke Wikipedia.. Eller.. er det en kunst? Kan Klipp og lim være en type kunst vi bruker? Eller er det bare latskap som favner over oss noen ganger? Det må bli sånn at latskap er en kunst.. en slags latskap-kunst. kunn for oss, ja.. Læreren sier, finn fakta om den forfatteren og lag en blogg om han/hun. Det jeg gjør, jeg ser i boka, jeg føler står ved en endeløst stup, jeg går bort til enden og ser nedover, der flakser det flere tusen ord, helt menings løst for meg, jeg skulle ønske jeg har vinger i det tilfellet. så jeg kunne klart å lese dem, istedet så faller jeg forbi ordene i en heidundrandes fart, de bare fyker forbi meg, og jeg får bare med meg noe få ord. Når jeg endelig treffer bakken i et smell, så reiser meg og ser oppover fjellveggen, den er som en svart mur, i veggen er ordene risset inn med hvite lysende bokstaver som blender meg, veggen strekker seg som en skyskraper, den blir bare lenger og lenger, for at jeg skal kunne få med meg noe av det som står der må jeg på toppen igjen og falle, hvor er vingene mine så jeg kan få med meg det som står? Vingene mine må bli Klipp og lim.
Arnulf var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann.
Han ble født i Kristiansund, men vokste opp i fattige kår i Bergen. Hans far døde da Arnulf var svært ung. Da Arnulf var tolv år gammel, flyttet han, moren og de to brødrene hans til Kristiania. I 1911 fikk han tuberkulose og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatorium på Kongsvinger. Samme år debuterte han som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden, særlig i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag, og han stilte seg meget kritisk til nazismen. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av Josef Stalins politikk i Sovjetunionen.
Øverland var formann i Det Norske Studentersamfund i 1923 og i Forfatterforeningen 1923–28.
Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».
Under annen verdenskrig skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 og satt i Møllergaten 19, Grini og Sachsenhausen, men overlevde.
Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i den norske språkstriden. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og i Forfatterforeningen av 1952 fra 1952–53.
Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte Tungetaledebatten på 1950-tallet.
Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde i æresboligen Grotten fra 1946.
født 1. november 1902. Død 2. desember 1943. Johan var en norsk poet, forfatter, dramatiker, og journalist. Han var en av Norges mest ledende og markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han ble en av de «unge døde».
I denne første fasen av hans forfatterskap studerte han filologi og skrev for flere aviser, deriblant Tidens Tegn. Hans reisevirksomhet rundt om i Europa resulterte i flere reisebrev. I 1927 reiste han til Kina der en borgerkrig var i emning. Boken «Kinesiske dage» ble fruktene av dette oppholdet
født 20. august 1897. død 15. mars 1970 Tarjei var en norsk forfatter fra Vinje i Telemark.
Han regnes som en av Norges mest betydelige modernister, og hans romaner regnes som sentrale også utenfor landet. Han skrev på nynorsk. Vesaas skrev dikt og dramatikk, men var først og fremst kjent for sine romaner og noveller. Hovedverkene er Fuglane (1957) og Is-slottet (1963).
I 1964 vant Tarjei Vesaas Nordisk råds litteraturpris for boken Is-slottet. For prispengene opprettet han et legat. Avkastningen fra legatet utgjør prispengene i Tarjei Vesaas' debutantpris som hvert år deles ut til årets beste unge skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Forfatterforeningens litterære råd.
Vesaas var gift med Halldis Moren Vesaas. Sammen har de barna Guri og Olav, som er kulturarbeidere i henholdsvis Det norske Samlaget og NRK. Tarjei Vesaas var tremenning av Eivind Groven og søsknene Aslaug Vaa og Dyre Vaa.
Født 8. mars 1907. Død 20. februar 1994. Rolf var en norsk lyriker og journalist. Han regnes som en av Norges største lyrikere. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling. Jacobsen arbeidet som journalist på Flisa før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945. Først i 1949 fikk han arbeide, da i bokhandel på Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate på Hamar, hvor han kom til å bli boende livet ut, nær jernbanelinjene.
Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel Jord og jern; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «byens jagende pulsslag».
Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av det 19. århundre og utover i det 20. århundre. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden.
Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi, med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.
Modernismen omfavner nåtiden og forandringen, og står slik mot mange akademiske og historiske konvensjoner. De «tradisjonelle» uttrykksmåtene - arkitektur, litteratur, tro, samfunnets organisering og dagliglivet - var alle utdatert. Man ønsket en mer direkte konfrontasjon med de nye økonomiske, sosiale og politiske betingelsene som hadde oppstått i en etterhvert full-industrialisert tilværelse. Noen deler det 20. århundre mellom to bevegelser: modernismen og postmodernismen, mens andre ser disse to som to sider av samme bevegelse.
Ekspresjonisme kommer fra det engelse uttrykket "to express" som betyr å føle. Denne kunstretningen varte fra slutten av 1800 tallet til ca. 1940.
De kunstnerne som malte ekspresjonistisk var ikke så opptatte av å gjengi virkeligheten slik den var. De syntes det var viktigere å male det de følte i forhold til verden rundt seg - de ville få fram følelser, stemninger og tanker. Detaljene på bildene var heller ikke så viktig for ekspresjonistene. De brukte ofte grove pensler, penselstrøkene var tydelige og fargene ble smurt tykt på. I ekspresjonismen var kunstnerne opptatte av å bruke sterke farger og å bruke fargene på sin egen måte. Det var derfor ikke sikkert at havet var blått og sola gul. Nei, havet kunne godt være fiolett og sola rød.
Ekspresjonistiske kunstnere hadde heller ikke noe favorittmotiv, de malte alt mulig. De mente også at det var uærlig bare å male det som var bra i verden - man måtte male det som ikke var bra også. Derfor klarte disse kunstnerne ofte å sjokkere folk med bildene sine.
funksjonismen
Svært forenklet er funksjonalismen modernismens arkitektur. Modernismen er den stilretning i arkitektur, kunst og design som utviklet seg fra en sped begynnelse i løpet av 1900-tallets første 10-år til full utfoldelse i 1930-årene og som for såvidt har fortsatt som den alment aksepterte retning helt til våre dager. Denne stilarten, som først og fremst var mellomkrigstidens stil, er kjent under flere navn, fortrinnsvis som "funksjonalisme", men også i kortformen "funkis". Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som "Neue Sachlichkeit", "Art Deco", "Den internasjonale stil", eller rett og slett "modernisme".
Funksjonalismen legger først og fremst vekt på den praktiske funksjon. Stilens hovedkjennetrekk er:
"Huset skal være en maskin som man bor i". "Form follows function", dvs. den praktiske funksjonen skulle komme til syne i bygninger og gjenstanders utseende. Et av funksjonalismens paradokser er at de funksjonelle boligene ofte ikke var praktiske å bo i.
Husene kjennetegnes av flate tak, glatte vegger uten ornamenter eller annen dekor. Store vindusåpninger der vinduene ofte danner "bånd" i fasaden. Også rundete hjørner, fremskutte baldakiner, strømlinjeformer, lyse farger, neon-lys, stålrørsmøbler, tekstiler og gjenstander med "kubisk" mønster osv.
Kopiering og etterligning av eldre stilarter var bannlyst, arkitekten måtte være orginalt skapende og "ærlig" mot sin egen tid.
Futurismen begynte med at den italienske dikteren Filippo Tommaso Marinetti skrev et oppsiktsvekkende manifest i 1909. Manifestet kritiserte sterkt en rekke forhold i samfunnet og politikken. Han mente at det moderne samfunnet med ny teknologi krevde en annen livsstil. De futuristiske kunstnerne gjorde opprør mot all 1900-talls kunst, og innenfor moderne kunst er kanskje futurismen den bevegelsen som gav mest lyd fra seg.
Kunsten skulle inneholde en ny type skjønnhet, som var knyttet til fart, bevegelse og ny teknologi i det moderne samfunnet. Futuristene skrev mange manifest (opprop) som omtalte både maleri, teater, litteratur,dans og kokekunst. De ville være frie til å bruke mange ulike materialer i en skulptur, slik som glass, tre, sement, gips, hestehår, lær, speil og ellers alt som kunne gi skulpturen det uttrykk som de ønsket.
Futuristene var også sterkt påvirket av kubismen De utviklet denne videre i bilder og maleri ved å beskrive bevegelsen i tillegg til de brutte formene. Den mest kjente futuristiske skulptør er Umberto Boccioni. Også Raymond Duchamp Villon arbeidet i et futuristisk uttrykk.
